Sex, død og ekteskap er skrevet av Jon Øystein Flink, og romanen overgår alle forventninger. Bokens handling er basert på det viktigste her i livet: Sex, død, sex, ekteskap, sex, sex, og nevnte jeg at boken handler om sex? Denne ’09-modellen av en bok er det vel ingen som har sett maken til, og Flink gjør det bra, helt forskrekkelig, forferdelig, ekkelt bra.
Boken lar oss bli kjent med hovedpersonen, en vulgær forfatter som vet best og er alt annet enn blyg. For det meste lever han spontant og impulsivt, og vi følger han, og humørsvingningene hans, gjennom flere forsøk på selvmord. Karen har mildt sagt et drøyt syn på verden, og spesielt kjærligheten:
(...) så forteller jeg henne hvordan ordentlige kjærester har å oppføre seg, og det er på følgende måte: Hvis du ligger med noen, så hold det for deg selv. (...) Hva faen bryr jeg meg om hun knuller en kar eller ikke?
Jeg storkoser meg når hovedpersonen bryter det ene tabuet etter det andre. Han har sex med en 13-åring, går på bordell og får betalt for å ligge med en annen mann. Overdrivelsene er surrealistiske, men det plager meg ikke. I tillegg fniser jeg henrykt over det direkte, grove språket. Dette er befriende underholdning!
Fornøyelige scener, og uærbødig humor er bare noe av det boka byr på. Under alt snakket om sex, utroskap, selvmord og Gud vet hva, utspiller det seg en krig mellom to verdener; litteraturetablissementet og samfunnsnormene mot hovedpersonens dristighet. På slagmarken slaktes både Dagbladets “avskyelige spalter” og norsklærere. Det siste var selvsagt fornøyelig lesning for meg som elev i videregående skole – men er det egentlig i Flinks ånd å sparke dem som allerede ligger nede? Det er klart at Flink i hvert fall ikke lar seg påvirke når det gjelder hvordan man skal bygge opp en roman, for her tar han opp temaer som få norske forfattere ville turt å ta opp. Men Flink vet hva han driver med, og romanen som helhet avslører en avsky mot normene i samfunnet, og de litterære normene spesielt. Hvor lett det er for yngre lesere å skjønne kritikken av norsk kunst er jeg usikker på, men de Flink skyter på forstår sannsynligvis at de har blitt truffet.
Flink klarer å ha flere baller i luften, nesten bokstavelig talt, og Sex, død og ekteskap er en surrealistisk bok som tar for seg tanker og handlinger som til syvende og sist kanskje ikke er så surrealistiske. Konvensjonene, nordmenn og samtidslitteraturen er det noe i veien med ifølge bokas hovedperson, og han skriker ut at man ikke trenger å være så A4. Hovedpersonen blir liggende igjen på slagmarken mellom samfunnet og hans prinsipper. Sex, død og ekteskap lærer oss at dersom man skal trosse normer, må man ta det helt ut. Som leser avsluttet jeg boka med en følelse av takknemlighet for at temaet kommer via en ekkel, pervers mann, og ikke klisjéer. Det er i hvert fall ingen tvil om at romanen garanterer en opplevelse utover det ordinære.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar