Fortellerperspektivet i York Springs

“York Springs” er skrevet av Bjørn Esben Almaas, og novellen kom ut i 2004. Den forteller om Marlon og hans far, Edvard, som er på jakt etter Marlons mor, Alice. Moren har forsvunnet eller stukket av. Min teori er at faren i novellen har mishandlet moren og at han er psykisk ustabil. Når det gjelder moren, er det ikke sikkert at hun lever. Temaet i novellen er familieforhold, svik og ubetinget kjærlighet. Det er det jeg tar som utgangspunkt i denne oppgaven. Novellen blir fortalt gjennom Marlon, og vi ser historien fra førsteperson synsvinkel. I denne oppgaven skal jeg derfor analysere hovedpersonen og hans synspunkt på historien, og spørsmålet mitt er hvorfor forfatteren har valgt å bruke Marlons synsvinkel for å fortelle historien.

Først av alt lurer jeg på om fortelleren er dø når han gjenforteller historien. Det er tydelig at Marlon ser tilbake på noe som har skjedd tidligere ettersom teksten er skrevet i preteritum. Det som dermed er litt rart er at han sier at han «het Marlon». Vanligvis, ville man sagt hva man heter, ikke hva man het, til tross for at det er et tilbakeblikk. Dette la jeg godt merke til da jeg leste novellen første gang, og jeg har oppfattet den setningen som et frampek på at han kommer til å dø. I så fall underbygger frampeket teorien min om at han er dø når han forteller historien.

Videre forteller Marlon om at faren «kjører forsiktig» fordi han har jobbet som forsikringsmann. Faren sier at: «-De største farene i livet er det umulig å forsikre seg mot». Det er uten tvil et frampek på at noe alvorlig har skjedd eller kommer til å skje. Så kan man jo spørre seg selv, hva er den største faren i livet? Mange vil nok karakterisere det som døden, og dermed vil farens utsagn være et frampek på at Marlon skal dø. Det igjen peker på at Marlon er dø når han forteller historien.

Etter kafébesøket, sier Marlon at sola er på vei ned. Det vil jeg også karakterisere som et frampek. Solen går ned på slutten av dagen. Solnedgang kan være en metafor for slutten på noe. Slutten på noe betyr i mange tilfeller døden, spesielt i litteraturens verden. Dersom vi går ut ifra det, er det Marlon sier et frampek på at han skal dø.

Likevel er det siste linje som er det viktigste tegnet på at Marlon er dø når han forteller historien. Her sier han: «Snart skulle jeg treffe mor». Dersom vi går ut ifra at moren er dø, vet Marlon at han blir den neste. Jeg må bare forklare at jeg tror ikke at moren noen gang blir funnet. Jeg tror at serveringsdamen på kafeen bare var en person som faren fikk noen impulsive følelser for. Serveringsdamen kan neppe ha vært moren i og med at jeg går utifra at faren voldtok henne. Dersom han voldtok henne, ville hun aldri ha kalt han «skatten sin» mens de satt på kafeen. Hun ville heller fått panikk og løpt av gårde. Poenget er at når faren våkner på motellet, drar han tilbake til kafeen, antar jeg, og finner serveringsdamen fra gårsdagen. Jeg tror at han videre vil voldta henne, drepe henne og så drepe Marlon ettersom Marlon selv sier at han snart skal treffe” mor”. Med det mener han at han kommer til å møte moren i himmelen eller i dødsriket. Men hvordan vet han det? Det vet han veldig godt dersom han nå er dø, slik jeg tror det er.

Deretter er spørsmålet hva slags forhold Marlon har til faren sin, og hvordan påvirker det Marlons personlighet? Jeg antar at Marlon blir ganske påvirket at faren. Det er faren som bestemmer, eller har en slags «psykisk makt», over Marlon. Begrunnelsen bak dette finner vi da Marlon sier at han husker at moren løp naken rundt i et tomt hus. Han mimrer tilbake til det, men faren blir sint og nekter for det Marlon husker. Faren mener at det er noe Marlon har funnet på eller drømt. (Det styrker forøvrig teorien om at moren ble voldtatt fordi faren reagerer med sinne. Det tyder på at han ikke vil at noen skal få vite det. Dersom det virkelig hadde vært en absurd tanke fra Marlon sin side, ville faren virket overrasket og ikke sint. En annen ting som styrker teorien er også det at moren løper gjennom et «tomt hus», og ettersom det er tomt, kan det indikere på at hun var hjelpeløs fordi hun ble voldtatt og ingen kunne forsvare henne.) Etter dette, sier Marlon at det godt kunne hende at han hadde drømt det. Det viser at Marlon er usikker på tankene sine, og han lurer på om han husker riktig. Det er helt klart at Marlon underlegger seg faren.

En annen ting som tyder på at Marlon underlegger seg faren, er at han aldri beskriver faren sin negativt. Det til tross for at faren drikker seg full, og Marlon må bære faren inn. Selv om faren nekter for det Marlon husker om moren, og selv om faren svikter Marlon på slutten av novellen, sier Marlon aldri noe imot faren. Ved de indre monologene i teksten, kunne Marlon helt fint ha kommentert farens oppførsel. “Han er full nå igjen” eller “Pappa sier at det er noe jeg har funnet på, men jeg vet at jeg husker riktig og at det er sant” er replikker som Marlon uten problemer kunne tenkt for seg selv. Likevel er det ikke slik, og det er et klart signal om at Marlon virkelig lar faren kontrollere alt.

Så hvorfor har forfatteren valgt å sette opp Marlons forhold til faren slik? Det er her novellens budskap kommer inn i bildet. Slik jeg skrev innledningsvis, er novellens tema svik og familieforhold. Budskapet antar jeg er at selv om du ofrer mye av deg selv og tar vare på andre, er det ikke nødvendigvis sånn at du får noe igjen for det. Dersom budskapet er nettopp det, strider det mot teorier om at karma finnes. Poenget er at Marlon helt bevisst ikke trosser faren og fungerer som hans “undersått”. På den måten bruker forfatteren Marlons forhold til faren til å få frem novellens budskap.

Nå vil jeg se på forskjellene mellom faren og Marlon. Forfatteren fremstiller Marlon som en ansvarsfull gutt; han kjører faren hjem når faren er full og bærer ham opp på rommet. Med dette vises det tydelig at Marlon prøver å hjelpe faren og gjøre det som er best for ham. Det virker som om faren er stikk motsatt fordi han mangler respekt for Marlon. Denne mangelen på respekt vises når faren blir sint på Marlon fordi han nevner det han husker om moren, når faren spør Marlon spydig om han ikke forstår noe som helst (etter kafébesøket) og spesielt når han ikke lar Marlon møte “moren” når faren har funnet henne. Selv om jeg ikke tror at faren fant den egentlige moren, er det likevel sårende for en gutt som ikke har sett moren sin på mange, mange år å ikke få se “henne” igjen fordi faren trenger tid med “henne”. I en reell situasjon ville moren helt klart tatt tak i farens telefon for å få høre stemmen til sønnen sin. At faren ikke lar Marlon møte moren med én gang, er ikke rart. Poenget er at vi gjennom novellen får et inntrykk av Marlon. Dersom vi ser for oss han om 30 år, tilfeldigvis i samme situasjon som faren, ville Marlon reagert annerledes i forhold til sin sønn. Jeg er overbevist om at Marlon hadde håndtert situasjon annerledes og latt sin sønn treffe moren dersom han hadde funnet henne. Det er denne menneskelige varmen som utgjør forskjellen på Marlon og faren. Effekten av det, er at budskapet blir tydeligere ettersom den snille og gode Marlon må tåle svik fra faren, og på toppen av det hele ender han opp med å dø.

Vi kan se på Marlon som en godtroende gutt som egentlig ikke forstår hvorfor faren oppfører seg som han gjør. Hvis vi tar en nærmere titt på det som blir beskrevet som dansing i denne novellen, ser vi at dansingen kan være et metafor for voldtekt ettersom: 1. Det hadde vært sært om faren og moren faktisk danset, og det var det faren mimret tilbake til. 2. Det støtter teorien min om at faren skal voldta serveringsdamen når han finner henne fordi Marlon spør om han og “moren” skal danse, og faren tar det som en selvfølge at de skal danse. Dersom man i virkeligheten ikke har sett konen sin på evigheter, vil man prate og forklare ting som skjedde, ikke danse. 3. Forfatteren har tidligere skrevet tekster som omhandler seksuelle emner, og det er dermed logisk at dansingen er et metafor for voldtekt. Til tross for at Marlon kanskje er rundt 16 år, forstår han egentlig ikke hva dansingen går ut på. Han virker en smule naiv, men hvorfor? Jeg tror at han kanskje har blitt påvirket av farens mangel på stabilitet. Å fremstille Marlon på denne måten, gjør at forfatteren prøver å si oss at vi må være kritiske og ikke være så trangsynte. Marlons godhet tyder på at selv om man er en god person som vil andre vel, er det ikke sikkert at de vil deg så vel.

Når det gjelder Marlons synspunkt på moren, vil jeg si at det er noe han lengter etter. Novellen forteller oss at Marlon aktivt leter etter moren, men hva er det han egentlig leter etter? Han husker jo ingenting av moren, bortsett fra at hun løp naken og het Alice, så hva er det han leter etter? Det er muligens at farens påvirkning har gjort ham alt for opptatt av å finne moren. Eller er det det at han leter etter en balanse i livet som kan demme opp for farens psykiske lidelse. Det er mulig at Marlons syn på moren indikerer at han egentlig ikke vet så mye om hva det er han driver med, men han gjør det fordi faren hans har bedt han om det. Det kan også hende at moren egentlig er alt han har til felles med faren. Det virker nemlig ikke som om de har et veldig tett bånd. Så Marlons synspunkt på moren styrker i prinsippet våre oppfatninger av forholdet mellom Marlon og faren.

For å kunne forklare hvorfor forfatteren valgte Marlon som forteller, skal jeg nå diskutere på hvilken måte novellen hadde vært annerledes dersom vi hadde fått høre historien fra farens synsvinkel. Først av alt, ville vi nok fått et bedre innblikk i moren og hvem hun var, og hvorfor hun løp naken i huset. Ettersom jeg tror at faren er litt psykisk ustabil, kunne den novellen blitt ganske interessant. Novellen er vanskelig å forstå sett fra Marlons øyne, for det er mye som ikke blir forklart. Enkelte ting, som for eksempel dansingen, får vi aldri konkret vite hva var. Man må bare gjøre seg opp en mening om hva som kan være forklaringen. Det hadde kanskje ikke vært nødvendig om det hadde vært en annen forteller i novellen.

En annen ting som ville vært annerledes dersom faren hadde vært fortelleren, er at vi ville forstått tankegangen hans. Etter å ha lest gjennom novellen sitter man igjen med en del spørsmål; Hvorfor lette de etter moren? Hva er det faren opplever på kafeen? Hvorfor blir han full? Hvor dro han egentlig etter natten på motellet? Hvorfor lar han ikke sønnen møte “moren”? Det er forsåvidt litt merkelig at Marlon ikke reflekterer over og diskuterer farens avgjørelser eller oppførsel. Det er rart at han ikke reagerer på det i det hele tatt. Novellen inneholder litt indre monolog, men hva om denne indre monologen hadde vært fortalt av faren? Da ville vi uten tvil ha forstått tankegangen hans og novellen ville på en side gitt mer sammenheng.

På en annen side, ville vi ikke fått frem følelsene til Marlon, og det er tross alt de følelsene som er grunnlaget for budskapet i teksten. I de siste avsnittene når Marlon opplever det jeg kaller sviket fra faren, ville vi ikke fått frem følelsene i sviket, og det ville i prinsippet ikke vært noe svik. Når man leser denne delen av novellen, kjenner man skuffelsen som Marlon opplever. Når faren endelig har funnet moren, så får ikke Marlon lov til å møte henne. Hva slags far er det som ville gjort noe sånt? I løpet av hele novellen har Marlon oppført seg flott mot faren, men nå opplever han et lite dolk i ryggen for det virker som om faren ikke bryr seg om ham. Den vinklingen ville man ikke fått frem dersom det var faren som fortalte historien fordi vi gjetter (kvalifisert gjetning) på at tanken om at det er urettferdig for Marlon å ikke få møte “moren” ikke har streifet faren.

Før jeg konkluderer, vil jeg også se på Marlon sin rolle i novellen symbolisert som Snurre Sprett. På slutten av teksten, da Marlon opplever sviket fra faren, blir han sammenliknet med Snurre Sprett på Tv-en. Det står at Snurre Sprett kikket inn i løpene på jegerens gevær. Jegeren er et metafor for faren, og siden gevær er med i sammenhengen, tror jeg at det indikerer at faren er i stand til å drepe og at det er det han kommer til å gjøre nå. Videre står det at: “Snurre Sprett stakk en finger i hvert geværløp”, og så tar handlingen en vending fordi selv om jegeren trekker av, er det han som svever gjennom luften og faller. Denne vendingen har også sammenheng med vendingen i usikkerheten til Marlon. Parallelt med Snurre Sprett foregår telefonsamtalen, og når det er jegeren som faller om, får Marlon den gode nyheten om at moren husker han fortsatt. Han blir lettet, og det er der usikkerheten vender. På Tv-en blir jegeren slem når han reiser seg, og det kan enten bety at Marlon endelig har skjønt at faren er slem eller at det har skjedd et rollebytte, og det er nå Marlon vil hevne seg på farens mangel på kjærlighet for sønnen. Snurre Sprett er dermed en parallell-handling som fungerer som en allegori for Marlons følelser og innvendige oppfatningen av situasjonen.

Som jeg nevnte innledningsvis er oppgavens formål å forklare hvorfor forfatteren har brukt Marlon som hovedperson og hvorfor vi får lese historien fra hans synsvinkel. Konklusjonen min er at Marlon er dø når han forteller historien. Han har blitt fremstilt som en godtroende, flink gutt som er sterkt påvirket av faren, for å få frem novellens budskap om at selv om man er god og tar vare på andre, er det langt fra sikkert at man får noe igjen for det. Det er også med god grunn at forfatteren ikke valgte faren til å være forteller i denne historien. Da hadde man nemlig ikke fått frem viktige momenter. Ved å bruke Marlon sin synsvinkel, har forfatteren kunnet bruke Snurre Sprett som en allegori for hva Marlon føler.
Alle disse grunnene gjør at det ikke er tvil om hvorfor forfatteren valgte å bruke Marlon som hovedperson og forteller.