Tolkning av filmen "Animal Farm" i forhold til "Kamerat Napoleon"

1.
Innledningen i filmen viser storm og torden, og det hele er retrospektivt, mens innledningen i boken følger en kronologisk rekkefølge.

2.
Mr. og Mrs. Jones spiller i utgangspunktet den samme rollen i filmen som i boken, men forskjellen er at det er større fokus på livene deres i filmen. Det gjør at publikumet får innblikk i deres side av saken. Man kan tolke det som at ledere lider dersom folket gjør opprør. Det kommer nemlig ikke så tydelig frem i boken.

3.
Forskjeller mellom filmen og boken:
 1. Samtalene mellom menneskene blir vist i filmen, mens det står ikke så mye om dem i boka (ikke direkte sitater).
 2. Mrs. Jones har en større posisjon i filmen enn i boka.
 3. På slutten av filmen kommer det nye eiere, og budskapet er klart: "Ikke la dem gjøre de samme feiliene som de forrige".
 4. Filmen er retrospektiv, mens boken er kronologisk.

4.
Sort-hvitt film ble brukt i gamledager. Når grisene taler til dyrene, er det som diktatorer taler til et folk. Diktatur er ikke vanlig lenger; Det ble mer brukt før i tiden, akkurat som svart-hvitt film.

- Ewa

"Kamerat Napoleon" 10/20/2011

1. Dyrene er ikke saa flinke til aa arbeide sammen. De klarer aa samarbeide til en viss grad, problemet er at ikke alle dyrene har like hoey arbeidsmoral;
- "Utover vinteren ble Mollie mer og mer brysom. Hun kom sent til arbeidet hver morgen og unnskyldte seg med at hun hadde forsovet seg, og hun klaget over alle slags mystiske plager, selv om appetitten hennes var glimrende."
- "Hadde det ikke vaert for Boxer, hadde de ikke kommet noen vei."
Ett av slagordene til Boxer var "Jeg vil arbeide hardere". Det forteller oss at hans arbeidsmoral var hoeyere enn Mollie sin, for eksempel.

2. I prinsippet skulle alle dyrene vaere like, men det er ikke tilfelle. Grisene blir hedret for aa vaere de flinke, mens de andre er mindre flinke. I tillegg faar grisene visse privilegium paa grunn av deres hoyere posisjon;
- "(...) det ble ikke sagt noe mer om at grisene sov i sengene i hovedbygningen. Og da det noen faa dager senere ble meddelt at grisene heretter ville staa opp en time etter de andre om morgenen, var det ingen som klaget over det heller."
Napoleon ser ogsaa ut til aa ha en bedre posisjon blant dyrene;
- "Jeg [Skrikhals] stoler paa at alle dyr her setter pris paa det offer kamerat Napoleon har gjort ved aa ta dette ekstra arbeidet paa seg. Tro ikke, kamerater, at lederskap er en glede! Tvert imot er det et stort og tungt ansvar. Ingen tror fastere enn kamerat Napoleon at alle dyr er like."

3. Problemer i ledelsen i det nye styret paa gaarden:
- "Trass i det sjokket som fordrivelsen av Snoeball hadde gitt dem, var dyra forferdet over denne kunngjoeringen. Flere av dem ville ha protestert hvis de hadde kunnet finne de riktige argumentene. Selv Boxer foelte seg brydd."
- "Som vanlig var Snoeball og Napoleon uenige. (...) Dyra hoerte foerst paa Napoleon, saa paa Snoeball, og kunne ikke bestemme seg for hva som var riktig, i virkeligheten var de alltid enige med den som snakket i oeyeblikket."
- "Hele gaarden var splittet i saken om vindmoella."
- "Denne ordningen ville ha virket utmerket hvis det ikke hadde vaert for stridighetene mellom Napoleon og Snoeball. De to var uenige paa alle punkter hvor det var mulig."

4. Den historiske bakgrunnen for kampen mellom Snoeball og Napoleon er konflikten mellom Josef Stalin, representert gjennom Napoleon, og Leon Trotsky, representert gjennom Snoeball. Stalin og Trotsky hadde i utgangspunkt likt politisk staasted, men de hadde forskjellige tolkninger av Marxismen.

Notater til analysen av "Livshus"

Generell analyse av diktsamlingen med vekt paa tema og motiv

• Modernistisk, men ordvalget er mer konservativt (sammenlignet med Lars Saabye Christensens diktsamling) delvis på grunn av nynorsken. Det som gjør diktet modernistisk, i tillegg til strukturen, mangelen på rim og ikke minst den frie formen, er det at hun bruker frasen “If music be the food of love, play on!”. Det er en liten detalj, men hvis man tenker over det, ville en forfatter aldri brukt en engelsk setning i et tradisjonelt dikt. Ordvalget og blandingen av tradisjonell og modernistisk stil står i samspill med tematikken: Livet og forskjellene mellom gammel og ung.
• Tema: livet, ungdomstid, forhold (Men varierende motiv!)
• Refleksjoner paa livet, opplevelser, livet som helhet, blomster
• Datoer = livsløp, lenger periode
• Tittel i forhold til diktet: “Livshus” - Maren snakker mer om det. Tittelen sier mye om innholdet; Diktsamlingen handler om livet
• Ellers inneholder diktet en muntlig tone, og derfor er det en slags blanding av høystil og lavstil.
  Starter strofer med “og” = muntlig, uformell tone. Man ser for seg at det er hun som forteller det - tilknyttet til hennes egne tanker om livet, veldig personlig
• Førsteperson synsvinkel=får frem Halldis egne tanker. Følelse av monolog.
• Metaforer for livet: skog, vei, reise
• Positivt blikk på livet: “kvitkløver” (kunne pratet om en vissen blomst), alle de gode minnene hun skildrer
• Veksler mellom presens og preteritum; Lever seg inn i minnene

Struktur:

• Korte linjer, lengden på strofen holder mer eller mindre samme lengde gjennom hele samlingen. Kan ha en sammenheng med at hun ikke beskriver noen store vendepunkter i livet.
• Varierende syntaks: Noen korte linjer, noen lange. Skitfer ofte på slutten av et dikt; Setningene blir korte. Skifter også ved oppramsing. For å få frem et poeng.

Sammenlikning av begge diktene

Forskjeller

	“Livshus”	“Nesten ingen ting”
Struktur	- Uvanlig start på et dikt; sitat	- Starten på slutten: “utgangsporten i sikte”
Motiv
Spraaklige virkemidler	- Muntlig tone ved bruk av “Ja visst” = gir oss hint om at det kommer til å være personlig, egne refleksjoner - Et annet hint om at det er basert på personlige refleksjoner: strofe #2: andreperson, men ender opp med å refere til sin karriere som forfatter - Metafor: Leve = å bygge - Syntaks: Lange setninger	- Mer undring, bruk av spørsmålstegn, - solefallet=slutten, sol=konnotasjon for positivitet, glede, varme, lykke (positivt ladet) - Metafor: Sammenligner seg selv med en linerle - Annerledes syntaks: Korte setninger
	Kort; få strofer	Relativt langt
Funksjon	Appellativ: vil få oss til å ikke undervurdere eldre	Ekspressiv: Vil fortelle oss om hvordan det er å være rett ved døden (Kan ha en indirekte appellativ funksjon i og med at hun referer til små minner, og det kan få oss til å sette pris på de små hendelsene i livet)
Budskap	Du kan fortsatt leve og forandre livet ditt til det bedre til tross for at du er gammel	Det er de små minnene som er viktige;  Minner er små, men dyrebare, akkurat som hvitkløveren og linerlen

Likheter:
- Tema: Livet, døden, refleksjoner og holdninger
-  Starter setninger med “og” og “men”. Det får frem den muntlige, personlige tonen ved diktet.

Ewa

Analyse av "Livshus" og "Nesten Ingen Ting"

 - Ewa

Analyse av diktsamlingen "Livshus" av Halldis Moren Vesaas

Vi har faatt i oppgave aa analysere to dikt innenfor diktsamlingen "Livshus" som er skrevet av Halldis Moren Vesaas. Den ferdige presentasjonen vil bli lagt ut innen i morgen. Innen den tid, kan jeg fortelle at strukturen paa presentasjonen vaar er som foelger:
- Introduksjon (inkludert info om forfatteren) - Silje
- Generell analyse av diktsmalingen med vekt paa tema og motiv - Ewa
- Generell analyse av dikt #1 - Maren
- Generell analyse av dikt #2 - Silje
- Sammenlikning av begge diktene - Ewa og Maren


Ewa